Virksomheters bruk av Twitter

Jeg har fulgt med og sett hvordan en del kommersielle bedrifter bruker Twitter. Felles for disse er ønsket om økte markedsandeler gjennom merkevarebygging, økt servicegrad, lojalitetsbygging osv. Dette er områder svært mange andre har skrevet mye bra om, så jeg velger et litt annet utgangspunkt. Offentlig sektor, og etaten jeg kjenner best: Politiet.

Min bakgrunn fra etaten er over 30 års tjeneste både i operativ tjeneste og innenfor informasjon og informasjonsteknologi i Sør-Trøndelag politidistrikt. I de siste ti år har jeg i tillegg vært tilknyttet politiets operasjonssentral på deltid.

Tradisjonelt har politiet vært en konservativ etat, så også innen kommunikasjon. Tilgjengelighet og åpenhet har ikke vært varemerket til etaten, men en holdningsendring innad i politiet har skjedd de siste åra. Samfunnets krav til mere åpenhet og lettere tilgjengelig informasjon kommer en ikke bort fra. Her kan Twitter være ett av virkemidlene til å oppnå dette.

Når politiet skal kommunisere med omverdenen er det flere hensyn å ta. Personvern, hensynet til en pågående etterforskning og etterrettelighet er kanskje de viktigste. Utfordringen med Twitter og andre sosiale medier er tidsfaktoren; «skal du være med så heng på». Du kan ikke sitte for lenge på gjerdet og vurdere frem og tilbake før du publiserer et innlegg. Fordelen med Twitter er begrensningen på innleggenes lengde. Her må man fatte seg i korthet.

Operasjonssentralen i Telemark med operasjonsleder Leif Myrtvedt

Operasjonssentralen og operasjonsleder er de som besvarer henvendelser fra media i det daglige. Å anta at forskjellige medier som aviser, tv- og radiostasjoner ringer ti ganger i løpet av en 8 timers vakt, er ikke langt fra sannheten. De er på jakt etter små eller store saker å lage stoff om. Med en operasjonssentral som er aktiv på Twitter kunne kanskje antall henvendelser gått ned, noe som hadde vært en vinn vinn situasjon. En enkel twitter-melding ville nådd x-antall journalister og mange andre interesserte med et minimum av arbeidsinnsats fra politiet.

Offentlig etterlysning av for eksempel stjålne kjøretøy er det ingen praksis på i dag. Ved å benytte Twitter til dette ville trolig stjålne kjøretøy raskere kommet til rette og kanskje flere saker blitt oppklart. Også annet gods, som stjålne sykler og hittegods, kunne blitt annonsert på samme måte. Ikke minst tips om trender og problemområder kunne blitt offentliggjort via Twitter. Bilinnbrudd, sykkeltyveri og annen hverdagskriminalitet går ofte i bølger, og politiet er ofte for sent ute med å advare mot slikt. Tradisjonelt skjer dette ved avisartikler når problemene har vedvart over tid.

Så langt har mine forslag basert seg på enveiskommunikasjon fra politiets side. Det er en selvfølge at et engasjement på Twitter skal bidra til dialog med brukerne. Jeg vil tro at det ikke vil mangle på både innspill, spørsmål og annet engasjement fra brukerne hvis politiet ble aktive på Twitter. Noe en i så fall må være obs på er kravet om journalføring o.l., jfr. Offentlighetslova, hvis en beveger seg over i saksbehandling. Det er mange utfordringer med å ta i bruk Twitter i det offentlige apparatet fordi det regelverket en må forholde seg til i liten grad er tilpasset den nye informasjonsteknologien.

Det er alltid noen som går foran, og i politisammenheng har jeg funnet noen politimestere (http://twitter.com/#!/torbjornaas, http://twitter.com/#!/EllenKatrineH, http://twitter.com/#!/ryghpedersen ), Telemark politidistrikt (http://twitter.com/#!/polititelemark) og Operasjonssentralen i Oslo (http://twitter.com/#!/oslopolitiops ) som er aktive på Twitter i dag.